|
|
|
|
Jeg viser til innlegget til Jarle Pedersen av 01.04.04. Det var svært bra,
og et innlegg som tilkjennega mye kompetanse på området.
For å ta konklusjonen først. Det er klart vi trenger en utviklingsleder. Norges Skøyteforbund eller rettere sagt de unge skøyteløperne og deres trenere trenger en utviklingsleder. For noen få år siden reiste forbundet rundt i hele landet og møtte skøyte-Norge, for å selge inn ideen om, og få respons på nødvendigheten av å skulle satse på en utviklingsleder. Skøyte-Norge svarte at det trengte vi. Hvorfor har forbundet snudd etter dette? Siden den gang har nivået på våre eliteløpere tapt terreng internasjonalt, to nye landslagstrenere har gjort et forsøk på å høyne nivået, Olympiatoppen har vært ute og kritisert Norges Skøyteforbund offentlig og seinere inntatt en "dirigerende" rolle i forbundet. Heldigvis har det også skjedd mye positivt i Skøyte-Norge siden den gang. Utviklingsarbeid har blitt satt i system, trenere og løpere har fått verktøy og mulighet til å dokumentere hva de gjør, slik at de etter hvert også kan se og ikke minst vite hva som virker. Regioner har blitt etablert, og vil nå etter kunne høste erfaringer. Trenersamlinger, trenerforum og trenerutdanning har vært på dagsorden de siste årene, og fått bra tilslutning. Det er viktig at løpere, trenere og ledere oppfatter at det er forutsigbarhet i det som etableres og igangsettes fra forbundets side. Det er likeledes viktig at det skjer endringer og utvikling i det vi foretar oss for å kunne komme videre. Denne kombinasjonen er vanskelig, men allikevel viktig å ivareta. Det kan godt hende det er riktig å ansette en sportslig leder nå eller på litt sikt, men hvorfor skal det gå på bekostning av en svært viktig og nødvendig stilling som utviklingsleder. Denne ble jo etablert for forholdsvis kort tid siden. Det er nå det er viktig å stå løpet ut, og investere det som er nødvendig for å effekt ut av den satsing som er påbegynt. Det er forståelig at det er økonomi som styrer mange aktiviteter, også i skøyteforbundet. I en slik vanskelig situasjon som vi nå er inne i, er det viktig å ha med seg langsiktighet i sin satsing. Det er nødvendig å prioritere mellom gode tiltak når en gjerne skulle hatt plass til flere. Det er vanskelig, men altså nødvendig. Hva gjør forbundet i denne konkrete saken med utviklingsleder? Hvorfor skal denne reduseres til 50% nå? Hva er de faglige begrunnelsene? Hvorfor kommer stillingen med sportslig leder inn nå? Hvorfor må denne startes opp i en 100% stilling, og ikke 50%. Jeg har tidligere i mitt innlegg vært innom Olympiatoppen. Det aner meg at det også i denne sammenheng kan være Olympiatoppen som er inne og dirigerer hva som må på plass. Jeg tenker i denne sammenheng på ansettelse av sportslig leder. Ansettelse av sportslig leder må ikke gå på bekostning av en fortsatt 100% stilling som utviklingsleder. Den langsiktighet og forutsigbarhet som utviklingsleder i sin stilling representerer, trenger vi og ønsker vi skal videreføres. |