Undertegnede har hatt gleden av å delta på to kongresser for skøytetrenere og yngre løpere i Berlin de siste to sesongene, det såkalte ISU Development Project. Der har trenere og løpere fra de fleste europeiske land utvekslet erfaringer og kompetanse om trening av yngre skøyteløpere, dvs. juniorklassen. Det har også vært mange glimrende forelesninger om fysisk trening, periodisering, teknikk, konkurranseopplegg m.m. De fleste av foreleserne har vært fra Nederland. Både Universitetet i Amsterdam, fysiologer, topptrenere og andre som har et forhold til skøyter, bidrar til å utvikle sporten i Nederland. Resultatene man kommer fram til brukes til å gjøre nederlandske skøyteløpere enda bedre.

Det som slår meg etter å ha vært tilstede i Berlin, er at Nederland spesielt, (men også andre nasjoner, for eksempel Tyskland), har et UTVIKLET SYSTEM som man jobber i for å skape gode skøyteløpere. Dette systemet går som en rød tråd fra rekruttering, via yngre løpere i klubber, opp til regionslag, videre til Jong Oranje (Nederlands juniorlandslag), og helt opp til de som kommer inn på neo-seniorlag og de som får kontrakt med profflag.

Slik har det vært jobbet i en årrekke og resultatene taler vel egentlig for seg selv! Selv om vi i Norge liker å bruke unnskyldningen om at ”de har så mange å ta av”.

Har så vi et slikt SYSTEM i Norge? Svaret er NEI, men de siste to årene har vi begynt å få til noe. Jeg tenker da på det arbeidet som utviklingslederen i forbundet, Øystein Haugen, har satt i gang. For første gang har vi som er trenere ”ute i provinsen” fått et verktøy som gjør arbeidet med å lage årsplaner, utviklingstrapper, standardiserte tester m.m. enklere og bedre. Dessuten har vi begynt å bruke et felles ”språk” for å beskrive intensiteten på treningen. Dette var jo avdøde Rolf Sæterdals ”kongstanke” og det er brukt av mange av de beste idrettsutøverne og trenerne i landet. Haugen har vært en viktig pådriver for å få satt dette i system i Skøyte-Norge.

Nå står vi foran utgiftskutt og nedskjæringer i NSF. Ryktene sier at man kun vil satse på en halv stilling som utviklingsansvarlig. Er vi virkelig så gode at vi har råd til en slik nedskjæring? Har vi kommet så langt i utviklingen av et felles språk og system at vi tror vi skal kunne konkurrere med de beste i verden?

Svaret er selvfølgelig NEI! Vi er i øyeblikket en B-nasjon og bør ta konsekvensene av det. Derfor vil det viktigste i framtida være å få utviklet mange yngre løpere. Gjør vi ikke det, tror jeg vi skyter oss selv i foten. Jeg vil påstå at utviklingsarbeidet er viktigere enn å håpe på en ny bronsemedalje i Torino!

Eller er man overbevist om at Peter Muellers treningsfilosofi er så solid at man ikke behøver noen til å ta seg av utviklingsbiten? Jeg har forresten ennå ikke sett Muellers filosofi, og så vidt jeg kjenner til, er det ingen andre som har gjort det heller. Er det kanskje andre motiv som ligger bak? Vi vet jo at Haugen har samarbeidet med Jan de Kok...

Jeg vil oppfordre NSF til å satse skikkelig på å fortsette det arbeidet som Øystein Haugen har satt i gang! Og i øyeblikket ser jeg ingen andre som kan gjøre dette bedre enn Haugen selv! Jeg har snakket med mange andre trenere i landet som er av samme oppfatning. Selv om jeg vet at man vil lønne noen regionstrenere, så må treningen nedover i systemet styres fra en ”HEL” utviklingsleder som er ansatt i NSF og som har den nødvendige kompetansen!