Ogsa vi som for tida reiser rundt i India og mangler norske vokaler pa PCen har fatt med oss mange av den siste tids begivenheter i skoyte-Norge.

Jeg ser na at presidenten i sin julehilsen skriver:

«Vi må gjøre konkurransene mer kompakt, fartsfylt og enklere, slik at de som ser på, ikke nødvendigvis må kunne i detalj hvordan poengberegninger etc. gjøres, men at første løper over mål er vinner.»

For en som leser dette - og har sett andre uttalelser av presidenten - er det vanskelig a tro annet enn at dette er skrevet av en mann som synes skoytesport er kjedelig.

Jeg ser ogsa at stafetter, jaktstart, fellesstart og (gjen)innforing av liten firkamp i allround gar igjen i presidentens hoyttenkning omkring sportens framtid.

Tankene presenteres under honnorordet /nytenkning/. Men fortjener tankene denne betegnelsen? Tja. Sa langt er jo tankene lite konkrete, sa det kan vel enna ikke utelukkes at de kan ende opp i noe nyskapende. Det mest konkrete forslaget - den lille firkampen - kan imidlertid allerede na avvises som det det er: reaksjonart. Den lille firkampen er utprovd og forlatt i mesterskapssammenheng, og ingen kan plukke fram den fra glemselen og vente a bli oppfattet som nytenkende.

Jeg ser tre grunnleggende forhold som gjor at det vil bli veldig vanskelig a gjore jaktstart, fellesstart og stafetter til reelle nyvinninger i skoytesporten.

1. En oval bane gir klare begrensninger for hvor mye artig det er mulig a ponske ut. Den opplagte inspirasjonskilden vil vare banesykling. A konstruere publikumsvennlige ovelser som ikke allerede er utprovd pa en sykkelbane er en formidabel oppgave. Og dette vet vi: banesykling er en sport som sliter med noyaktig de samme problemene som skoytesporten gjor. Det er en sport som engang var stor i mange land, na er den marginalisert i de fleste land og utdodd i flere (blant annet vart eget).

2. Banesykling pa is finnes allerede. Det kalles kortbanelop. Banesykling og kortbanelop er soskenidretter. Ingen av dem er slektninger av skoytelop slik vi kjenner det i Norge. De appellerer til et helt annet publikum. Til tross for at kortbanelop har vart en skuffelse for ISU, har den hatt en viss appell i en del land, spesielt i Korea. Men som vi vet: ikke her, til tross for at de fartsfylte vinnerne alltid kommer forst over mal.

3. Skoytesportens sarpreg er sa sterkt at det er vanskelig a finne idretter a sammenligne den med. Disse synes jeg er skoytesportens fettere: Fotball: fordi fotballfansen kjoper en hel livsstilspake. De har et lag, de har kunnskap om og lojalitet til spillet, de har historikk og tabeller de fordyper seg i. Baseball: fordi den som ingen annen sport er breddfull av historier og historikk, myter, symboler - og stats freaks. Cricket (det eneste som betyr noe i India) fordi sporten er langsom, tar seks-sju timer, tar tid a lare - og fordi den er dypt elsket av insidere mens andre rister pa hodet.

I likhet med disse idrettene er skoytesporten er et velskapt og velfungerende byggverk. Selvsagt er det mulig a gjore endringer i et byggverk uten at det faller sammen. Men presidentens forst-til-mal-tanker endrer sporten totalt. Det er slett ingen overdrivelse a sammenligne dem med fjerning av handsregelen i fotball. Pa samme mate som fotballfans har lov a vente at spillerne bruker beina og ikke henda, onsker vi en sport vi kjenner igjen og ikke en som appellerer til et helt annet publikum.

Mange kikker til reformene i langrenn for inspirasjon. Det er det ingen grunn til. Idrettene er vesensforskjellige. Skoytesporten er kanskje den sporten der statistikkelementet har vart viktigst, langrenn befinner seg i motsatt ende av skalaen, ikke engang sluttida betyr noe. I gamle dager var dette en sport der loperne forsvant inn i skauen og kom ut etter fire timer. Da hadde noen vunnet. Klart det var rom - og alltid vil vare rom - for reformer her. Like selvsagt er det at et apent terreng gir _helt_ andre muligheter for a legge inn slike elementer som presidenten er ute etter.

I dette innlegget finnes ikke et eneste forsok pa a tenke nytt. Det synes jeg er greit. Og jeg er altsa heller ikke overbevist om at presidentens tanker kan kalles nyskapende. Jeg er blitt glad i denne sporten pa grunn av sarpreget den har, og engasjementet mitt star og faller med tallmagien i et allroundmesterskap.

Det er flott med kortbane, det er fint med maraton. Finn gjerne pa mye mer! Men ma det vare sa vanskelig a bli enige om at dette er idretter som er grunnleggende forskjellig fra skoytelop slik vi kjenner det - der allround er kjernen?

Var snill a vis forstaelse og respekt for denne sportens egenart. Arbeidet som na gjores er nedbrytende.