|
|
|
|
NSFs forslag til ISU-kongressen er oppsiktsvekkende og skaper
debatt, og i likhet med de fleste av debattantene er jeg sterkt i mot
forslaget. Allroundmesterskap er til for å kåre den skøyteløperen som best
behersker spekteret av distanser i skøytesporten, fra den korteste til den
lengste. I og med at 10000 meter er den lengste distansen vi har, vil det
være helt ulogisk å droppe den fra sammenlagtmesterskapene. Samme argument
gjelder for kvinnenes 5000 meter. Argumentene NSF legger fram for sitt eget forslag er:
Det er åpenbart at 1) er riktig. Argument 2) er ren spekulasjon, jeg kan ikke se noe som underbygger dette. Argument 3) grenser til det rene vissvass, Nederland vil dominere like mye som før, med eventuelle outsidere fra f.eks. Russland og USA (kanskje tilogmed Norge?) på samme måte som i dag. Argument 4) kommer som en følge av de tre foregående. Tilbake til 1). NSF mener åpenbart at allroundmesterskapene i dag varer for lenge. Til opplysning har VM enkeltdistanser lengre varighet enn VM allround, hvorfor vil da ikke NSF forkorte distansemesterskapet? Og hvis mesterskapene blir artigere jo kortere de er, hvorfor trekker da ikke sprintstevner mer folk? Signalet som sendes ut, vil av mange ikke-skøyteinteresserte oppfattes slik: "NSF innrømmer at skøyter er kjedelig. Før: 5 kjedelige timer, nå: 4 kjedelige timer." Jeg anser det som svært lite sannsynlig at skøytesporten vil rekruttere nye fans ved å erstatte den store firkampen med den lille. Derimot vil skøytesporten sannsynligvis risikere å miste mange av sine beste venner. Folk som ikke følger med på skøyteløp, kan i min erfaring deles inn i tre grupper:
Den første gruppa vil ikke påvirkes av det nye forslaget fra NSF. Den andre gruppa vil fortsatt synes skøyter er kjedelig. Rundetidene og poengsummene vil fortsatt være der; det nye forslaget vil ikke være fengende for den som har aversjon mot å bruke hodet og se på sport samtidig. Det er IKKE lettere å regne poeng med 3000 m enn det er med 10000 m. Den tredje gruppa vil neppe føle noen sterkere dragning til skøyteløp med et forkortet konkurranseprogram. Slik situasjonen er i dag vil de fleste norske eliteløperne - ihvertfall på herresiden - tape på at den lengste distansen kuttes ut. Årsaken til at skøytesporten sliter med å få publikums oppmerksomhet her til lands, er enkel: Resultatene er ikke gode nok. Etter at Koss la opp for snart 10 år siden har det ikke vært noe realistisk håp om å få en norsk allroundverdensmester. Publikums- og seertall har reflektert dette. Allikevel er det verdt å merke seg at den norske oppturen i allround i 1999 og 2000 ga seg utslag i svært sterke seertall. De norske resultatene tatt i betraktning har skøytesporten en bemerkelsesverdig høy oppslutning i Norge. Blant de idrettene hvor Norge sliter resultatmessig er det, etter det jeg kan se, bare fotball og friidrett som er mer populære. (Se f.eks. denne artikkelen) Ikke dermed sagt at det ikke går an å gjøre allroundmesterskapene mer attraktive enn de er i dag. Slik mesterskapene produseres for fjernsyn og banespeakere i dag kan man lett få inntrykk av at det hele er en serie enkeltdistanser. Poengsummene kommer bare på TV-skjermen i et kort glimt på slutten av hvert par, og underveis kan det for mange ofte være vanskelig å forstå hva som skjer i sammendraget. Dette går det an å gjøre noe med. For eksempel bør det være mulig å få fram på skjermen en løpers foreløpige plassering og avstand til teten i sammendraget underveis i et løp. Dette er ikke nødvendigvis noe som må vises fram etter hver bidige passering, men producer bør ha muligheten til å hente fram denne informasjonen når det skjer viktige endringer. Dette er noe som også kan hjelpe speakerne til å gjøre konkurransen mer forståelig også på tribunene; selv har jeg f.eks. opplevd at banespeakerne i Vikingskipet ikke forsto at nummer to og tre byttet plass i sammendraget i et EM før en god stund etter at løperne var kommet i mål. NSFs forslag representerer ikke engang noe nytt. Den lille firkampen ble brukt i EM for menn i perioden 1936-1947. Minifirkampen ble brukt i VM for kvinner 1956-1982. Hvis det foreslåtte konkurranseprogrammet (som allerede brukes i junior-VM og de fleste norgescupstevner) er så attraktivt for publikum, hvorfor ble det da i sin tid forkastet? Forslaget virker desperat, forbundet har tilsynelatende valgt et radikalt forslag - uten å tenke seg særlig godt om - bare for å vise at her tenkes det nytt og utradisjonelt. Målet er å snu skøytesportens tilbakegang i Norge, men hvis dette forslaget går igjennom vil den negative utviklingen aksellerere. Heldigvis er det ikke for sent å snu. Jeg både håper og tror forbundet vil innse at det er i ferd med å gjøre en historisk generaltabbe, og at det derfor trekker sitt forslag. |