|
|
|
Det er EM i Heerenveen i januar 2004. Thialf er fylt av entusiastiske
nedelendere som koser seg storveis. NRK har god TV-dekning, i det minste av
fredagens løp, på NRK2, med et tremanns kommentatorkorps. En skøytefrelst,
og fremfor alt allround-frelst person som meg, koser seg storveis foran TVen:
noterer sluttider, og noterer eller regner poengsummer. Etter at jeg hadde
fått med meg alle sluttider, satt jeg lenge og studerte resultatlistene. De
interessante poenger var mange, etter mennenes to første distanser:
De norske løpernes innsats var selvsagt interessant å dvele ved, men også den ene svenske og de tre finske. Slike studier av resultatlistene under allroundmesterskapene har jeg i alle år hatt usigelig stor glede av. Dette er allroundmesterskapenes magi; poengsammendrag over fire ulike distanser. I mange år, i tiden da skøytesporten mistet mye av sin status i mediene, tenkte jeg at skøytesporten med denne fascinerende tallmagien var nødt til å gjenvinne status som en sport med stor appell blant folk. Folk måtte da (gjen)oppdage alle disse spenningsmomentene med allroundmesterskapene på skøyter! Etter hvert har jeg nok innsett noe annet. «Vi må gjøre konkurransene mer kompakt, fartsfylt og enklere, slik at de som ser på, ikke nødvendigvis må kunne i detalj hvordan poengberegninger etc. gjøres, …» skrev skøytepresidenten i sin julehilsen. Det er riktig at folk ikke greier å henge med i poengsystemet, og å holde seg orientert om tidsdifferanser mellom løperne fra distanse til distanse. TV-kommentatorene forsøker å holde seerne informert om tidsdifferanser, men seerne må likevel være veldig skjerpet for å holde en vis oversikt over hvordan det ligger an, så vel på den enkelte distanse som sammenlagt. Men hva med å hjelpe seerne litt mer? Det som forbauser meg storveis, er at vi i 2004 ikke får servert et bedre TV-produkt enn det vi fikk fra Heerenveen denne helga. Etter hvert er det ytterst få personer som gjør som meg, og regner poengsummer og tidsdifferanser, for å følge med på spenningen i sammendraget. Selv blant de skøytegale nederlenderne i Thialf var det ikke mange å se med noteringsskjema. Men regnemaskiner og datamaskiner er jo oppfunnet for å gjøre slike jobber. Hvorfor benytter ikke produsenten av TV-sendingene fra et allroundmesterskap seg av slik teknologi? Mit forslag: For hver løper, fra og med distanse nr to, burde man, for eksempel i venstre kant av TV-skjermen, ha liggende en estimert sluttid, og en estimert sammenlagtpoengsum og plassering. For hver passeringstid kan så dataprogrammet justere den estimerte sluttiden, og samtidig justere estimert poengsum. På skjermen bør man hele tiden kunne se hvordan løperen ligger an i forhold til andre, eksempelvis om løperen ligger an til å gå inn til en fjerdeplass i sammendraget, og hvor nært vedkommende er til å ta tredjeplassen, eller til å dette ned til femteplass. Vi må ta i bruk dataprogrammer, og utnytte TV-skjermen (og storskjermer på stadion) til å gi denne type løpende informasjon, dersom sammenlagtmesterskap skal ha en fremtid som TV- og publikumssport. TV-sport fungerer gjerne slik, at folk går litt til og fra, og man ønsker å se hvordan det ligger an straks man er tilbake foran skjermen. Som sagt, det forundrer meg at man ikke gjør mer for å utnytte TV-skjermen til å gi lettfattelig informasjon om hvordan det ligger an. I sin julehilsen nevner skøytepresidenten også at de skal ha møter med blant andre NRK. Jeg håper forbundet kan diskutere noen slike forslag til forbedring av TV-produktet. (Det er snart VM.) Selve poengtallene kunne man kanskje også gjøre litt mer begripelig. Sammenlagt resultatliste er slett ikke uvanlig i sport, og fascinerer så sant folk forstår hvordan sammenlagtlistene lages. Poengsystemet i skøytesporten er en sum av antall sekunder per 500m på hver distanse. Kanskje det hadde vært enklere å følge med dersom poengene tilsvarte antall sekunder på siste distanse? Det ville eksempelvis bety at poengforskjellen mellom to løpere før den avsluttende 10.000m, ville være identisk med antall sekunder den ene måtte slå den andre med på denne siste distansen. Eller kanskje til og med la poengene til enhver tid vise antall sekunder på inneværende distanse, og omregnes til neste distanse straks en distanse var fullført. Poengtallene ville da endres etter hver distanse. Mark Tuitert ville i dette EM da hatt poengsummen 361.800 etter sin 500m, mens Verheijen ville hatt poengsummen 371.400. Antall 5000m-sekunder mellom disse er da identisk med poengdifferansen. Etter 5000m ville så poengsummene omregnes til 1500m-sekunder: Tuitert har da 224.829, mens Verheijen har 227.349. Differansen er identisk med antall sekunder mellom disse på 1500m. Og ny omregning foran 10 000m. Som nevnt, regnemaskiner og dataprogrammer er oppfunnet. Vi som liker å regne sjøl med papir og blyant, kan holde oss til de tradisjonelle poengene. Jeg håper i det lengste vi får beholde allroundmesterskapene, med 10.000m, også i framtida. Kutt for all del ut tanker om første mann over mål. Det blir en helt annen idrett. Og vi har det forresten allerede, og heter for eksempel kortbane og langløp. |