Sportslig nytekning – økonomisk bekymring
Selv om han ennå ikke har mange ukene bak seg, kan vi allerede nå slå fast at Jan de Kok har kommet som et friskt pust inn i norsk skøytesport. Han bringer med seg nye impulser, både når det gjelder treningsprinsipper og ikke minst holdninger. Er det noe den relativt fåtallige hurtigløpsfamilien i Norge trenger, er det nettopp kompetanseheving og samarbeid på bred basis – med miljøene rundt landslaget som ildledere. Vi konstaterer også med stor tilfredshet at skøyteforbundet nå vil gjøre en konkret innsats for å hjelpe jentene fram- og oppover, og at man også trekker kunstløp inn i satsingen.
ISU-kongressen nylig avstedkom en rekke spennende nyheter som vi tror kan skape større interesse for skøytesporten. Innføring av 100-meter og flere andre nyskapninger er spennende og vitner om at i hvert fall deler av ISU ønsker å riste av seg noe gammelt støv. Nye dommerregler i kunstløp var uunngåelig etter flere skandaler de siste årene, senest under OL.
ISU har for øvrig fått en stygg ripe i lakken etter den meget arrogante oppførselen overfor sist vinters arrangør av sprint-VM i Vikingskipet. Stadig endringer i sponsorkontraktene og en bevisst trenering av frister som ISU selv hadde satt, gjorde at Hedmark Skøytekrets gikk glipp av inntekter på flere hundre tusen kroner. Dette var nok et eksempel på den stadig voksende kløfta mellom ildsjelene på grasrota og de egentlige makthaverne.
Idretten fjerner seg ytterligere fra folket. Fotball-VM i år kun var for de få. Til vinteren har ingen av de norske kanalene råd til å vise alpint. Forsetter utviklingen, kommer snart vinteren når NRK og TV2 ikke har råd, og Canal Digital/Telenor kjøper rettighetene og avkrever oss skøyteinteresserte en tusenlapp eller to for sesongen...
Det er pengemakta som rår. Utøverne og trenerne blir – sammen med selve fundamentet i idrettspyramiden, frivillighetsapparatet og tilskuerne – i stadig økende grad passive brikker i et spill som styres av personer og organisasjoner som ser idretten som et redskap til å skaffe seg rikdom og oppmerksomhet. Vi har det siste året sett en lang rekke eksempler på hvordan idrettsklubber og forbund i mange idretter har sklidd mot konkursstupet som følge av naivitet og manglende økonomisk magemål. Når dette også rammer norsk idretts øverste organ, Idrettsforbundet, er det grunn til alvorlig bekymring. Hvor har ledelsen vært? Hvorfor måtte underskuddet opp i 13 millioner kroner før bremsene ble satt på – og belastningen fordelt på de underliggende særforbundene?
Vi er dypt bekymret for økonomien i norsk idrett, heri inkludert skøyteforbundet. I dagens markedsstyrte idrett er det ikke lett å være et lite forbund. Skal idrett fortsatt preges av heder og verdighet, kreves det anstendighet, nøkternhet og måtehold av lederne. OL-medaljer er vel og bra, men enkelte ganger kan de faktisk bli for dyre!
Gunnar Nygård