Åpenhet forhindrer mistenkeliggjøring
At pressen har stor makt, hersker det ingen tvil om. Det viser ikke minst TV2-skandalen nylig og turbulensen i etterkant. I dagens knallharde mediasamfunn er det utelukkende skandaler som «selger», enten det er i papirform eller på TV-skjermer. Den nøkterne, saklige og refererende journalistikken er et tilbakelagt stadium. Det er selvsagt bra at vi har en fri og uavhengig presse som graver og gransker og bringer til overflaten saker som andre makthavere forsøker å skjule for almenheten. På alle nivåer og på alle områder i samfunnet, også innen idretten, finnes det mange skjulte agendaer. Vi trenger gravende journalister, men vi må kunne stole på deres uavhengighet og integritet. «Rikets tilstand» og hele konseptet som programserien bygger på er lite tillitvekkende og en skam for norsk journalistikk i alminnelighet og TV2 i sin særdeleshet.
Når medier gjør feil, er skaden ofte uopprettelig. Dementier når aldri fram og opp på samme måten som artiklene/programmene som forvoldte skaden. Dopmistankene vil følgelig hefte ved norsk vintersport og dens utøvere i lang tid framover, uansett hvor grunnløse beskyldningene har vært. For såvel utøvere som forbund kan det faktisk også være snakk om relativt betydelige økonomiske tap.
Reaksjonene i Norge har vært entydige og positive for idrettens del. Vintersport er til de grader en del av vår folkesjel at vi uten å nøle slår ring om våre idoler og føler oss sterkt forurettet på deres vegne når de mistenkes for juks. Dette må ikke forhindre at vi har en sterk selvjustis og høye etiske retningslinjer for vår egen virksomhet. Vi må akseptere at våre utenlandske konkurrenter og deres støttespillere tviler på norsk idretts høyverdighet og renhet, på samme måte som vi ikke sjelden har uttrykt tvil om deres.
Skal mistenkeliggjøring unngås, er åpenhet det viktigste virkemiddelet. Alle aktuelle resultater fra dopingkontroller og blodtester bør derfor være åpent tilgjengelig. Heller ikke treningsmetoder og idrettsmedisinsk forskning bør hemmeligholdes; hensynet til fair play og like konkuransevilkår for alle bør også tillegges stor vekt. Vi må ikke la primitiv sjåvinisme ødelegge idrettens egentlige verdigrunnlag.
Norsk idrett har reagert på TV2-skandalen med berettiget harme, men vi må også vokte oss vel for å overdrive toppidrettens samfunnsmessige betydning. Vi aksepterer at den seriøse delen av pressen er den såkalt fjerde statsmakt, men idretten må aldri bli den femte.
Gunnar Nygård