Et panel bestående forbundsstyremedlem Harald van der Horst, skøytepappa Knut Jeppson, skøytegymnaslærer Runar Stålsett og de velkjente eliteløperne Edel Therese Høiseth og Eskil Ervik innledet til debatt, og det hele ble satt i perfekt regi av Arild Gjerde. De frammøtte løperne lyttet aktivt da Eskil Ervik oppsummerte sin oppskrift for hva som skal til for å bli en ener på skøytebanen: – Du må aldri gi opp, tren mye, tenk langsiktig og søk de beste miljøene for trening og utdanning, var budskapet fra eksiltrønderen fra Hamar med en gullmedalje fra sin LM-karriere, sa Eskil.

Så lenge de synes det er gøy
Runar Stålsett er av Norges Skøyteforbund ansatt som trener på skøytegymnaset ved Hamar Katedralskole.

Bård Smedsrød fra Tromsø Skøyteklubb benyttet anledningen til å stille et svært så vanskelig spørsmål til Stålsett.

– Som «skøytepappa» til en gutt som også spiller fotball, er problemstillingen rundt tidspunktet for spesialisering svært aktuelt. Hvor tidlig bør det skje en spesialisering?

– Dette er et svært vanskelig spørsmål, og hva som er riktig vil variere fra individ til individ, Jeg mener at de unge må få gjøre det de synes er gøy så lange som mulig, slo han fast, svarte Runar.

– Det sies at du må trene 10.000 timer for å bli toppidrettsutøver – 1000 timer per år i 10 år, men også dette er svært personavhengig. De som føler at de vil bli gode innen en idrett, vil automatisk gjøre et valg etter hvert, men ellers vil jeg understreke at det er svært viktig med allsidighet i idretten. Dessuten er det jo på langt nært alle som ønsker å bli toppidrettsutøvere, og disse må selvsagt få rom for å drive allsidig så lenge de måtte ønske, sa han.

I sin debattinnledning viste også Runar Stålsett til en undersøkelse som er gjort av Olympiatoppen. Denne viser at en stor del av de nordmenn som har tatt olympisk gull de siste årene, har vært allsidige i ungdommen, og spesialiserte seg relativt seint i karrieren. Andre trekk er at de gjerne kommer fra så steder der de har utviklet seg under trygge forhold.

Brannfakkel fra Gjerde
Arild Gjerde, med årelang erfaring fra administrasjonen i Norges Skøyteforbund, kastet en brannfakkel inn i debatten om hvordan norsk skøytesport skal få fram nye enere.

– Jeg ser det egentlig med en amatørs øyne, men er overbevist om at det nå er i ferd med å skje en ny revolusjon i skøytesporten, sa Gjerde som selvsagt tenkte på det vi kunne se fra VM i Vikingskipet sist helg.

– Se på «dobbeltpushene» i frasparket til amerikanske Hedric. Om fem år tror jeg at denne skøyteteknikken vil ha revolusjonert sporten, og den treneren som allerede nå tar fatt i dette, vil få et viktig forsprang. Amerikanerne har tatt teknikken med seg fra rulleskøyteløpingen, og viser at det også er effektivt på isen. Nå må vi følge med i utviklingen, og ikke være så konservative som mange var ved innføringen av Bokløv-stilen i skihopping og klappskøytene i vår egen idrett, er den krystallklare meldingen fra en av Norges største kjennere av skøytesporten. Han tror at italienerne blir de europeerne som først klarer å tilegne seg den nye teknikken.

– Også vi må være med på dette, og unngå å bli akterutseilte i utviklingen, avsluttet Gjerde.

Jeg kan klare det
Edel Therese Høiseth har representert Norge i imponerende fem olympiske leker, og var i en årrekke Norges fremste kvinnelige skøyteløper.

– Jeg har mange ganger fått spørsmål om hvorfor jeg orker å holde på. Tanken på at jeg kan klare det, var drivkraften for at jeg aldri ga opp. Det er bare hardt arbeid som nytter, og det finnes ingen snarveier til suksess, slo hun fast. Edel er kritisk til mye av det som har skjedd i Norges Skøyteforbund de siste årene. – Norges Skøyteforbund har manglet en langsiktig plan, og det har vært mange trenerbytter. Dette har spesielt gått ut over jentene, var meldingen fra Edel Therese til Harald van der Horst & Co i forbundsstyret.

Nå bidrar Edel Therese Høiseth aktivt inn mot jenteprosjektet «Speedy Senoritas» som en av de andre paneldeltakerne, Knut Jeppson, har gått i bresjen for. Der er hun med på å legge forholdene til rette for at unge skøytejenter får gode utviklingsvilkår og utfordringer.

Tekst: Jo Are Vik
Foto: Geir Johannesen